Torsdag forrige uke var det en av kattene som hadde kastet opp. Vi trodde det kanskje var fordi de hadde fått litt mye tunfisk, og tenkte at det gikk over. Dagen etter var det noen som hadde kastet opp igjen. Det var noe rødt og grønt i oppkastet, som lignet på en leke de hadde fått for en stund siden. Men siden den alt var kommet opp så trodde vi det skulle gå bra.
Dagen etter var det også oppkast, og vi fant ut at vi måtte finne ut hvem av dem det var som kastet opp hele tiden. Så vi hadde de på badet hver for seg, og fant ut til slutt at det var Gus. Oppkastet var nå helt gult og luktet forferdelig, og det var ingen tegn til at han hadde spist noe. Det viste seg også at han heller ikke hadde vært på do de siste dagene. På grunn av at jeg var i Bø og hadde eksamen, så bestemte vi oss for at vi skulle vente litt til og se om det gikk over. Det var jo også helg, så helgetillegg osv var noe vi ikke hadde råd til nå. Marius ringte en veterinær han kjente for å høre om det var noe vi kunne gjøre. Hun sa vi skulle prøve å sulte ham, også gi han fiskeboller eller ris siden det ikke er så hardt for magen. Så vi tenkte å prøve det.
Dagen etter kom jeg hjem, og fikk se at den kjære pusen min var slapp og pjuskete. Han enset meg knapt. Det var på tide og mate han med fiskeboller. Han ville ikke spise det da han fikk det en gang før, og han ville ikke spise det nå heller. Vi fikk dyttet i ham noen biter, for å kanskje få vekket apetitten hans. Ikke ville han drikke noe heller, han bare hang over matskålen. Jeg prøvde å få i ham noen dråper, men det var ikke så lett uten noen form for sprøyte eller pipette. Vi bestemte oss for å la maten stå i håp om at han ville spise noe i løpet av natten.
Dagen etter ble jeg vekket litt over kl 7 av at jeg hørte at han kastet opp, og jeg ringte Smådyrsykehuset så fort det var åpnet. De sa jeg skulle komme ned med han, så skulle de ta et røntgenbilde. Vi dro ned med han, og da vi kom dit sa de at det var bra vi kom for Gus var alvorlig dehydrert. De trodde han var ca 10% dehydrert, og på 13% så dør de.. Dette var vondt å høre, men jeg var glad vi dro når vi gjorde. Det var visst vanskelig å se om det var noe ut i fra røntgenbildene, og de ville åpne opp for sikkerhets skyld for å se om det var noe. Men pga at han var så dehydrert var det fare for at han ville dø i narkose, så de ville sette drypp på han over natten. Nyrene var blitt svært belastet, og det var antakeligvis i forbindelse med situasjonen.
De skulle altså vente med å operere til i dag, og i dag ble jeg vekket av telefon om at operasjonen hadde gått bra. De hadde funnet en fargerik skumgummigjenstand, som lignet på den leken kattene hadde fått tidligere, ut i fra beskrivelsen, og han var nå sydd sammen og lagt i kuvøse.
Vi er kjempe takknemlige for all hjelpen vi har fått på Smådyrsykehuset, og håper Gus kommer seg etter operasjoenen. Vi skal i alle fall ALDRI gi kattene skumgummileker mer, og håper ingen andre gjør det heller. I så fall bør man ha dem under oppsyn hele tiden.
Lillepusen ble operert i juli i år for bekkenbrudd, og har 6 skruer, en wire og to stenger inni seg. Operasjonen gikk bra og hun er nå helt som før, og hopper og danser rundt. Vi vet ikke hvordan det skjedde. Da vi kom hjem etter en tur ute var hun helt innesluttet og enset verken oss eller Alice som da var kattunge. Vi prøvde å få henne til å gå, og fikk da se at hun haltet. Vi ringte straks dyrlegevakten, og dro ned. De trodde hoften hadde gått ut av ledd, da dette er ganske vanlig hos katter, men det viste seg at det var et alvorlig bekkenbrudd og at hun måtte opereres.
Nå har to av våre tre katter vært i gjennom alvorlige operasjoner i løpet av seks måneder. Jeg lurer fælt på om vi er dårlige dyreeiere, og hva vi har gjort for å “fortjene” dette. Vi prøver å gjøre vårt beste for at de skal ha det bra, så jeg vil egentlig ikke gå med på at jeg er en dårlig dyreeier. Katter hopper rundt, og de kan lande feil. Eller de spiser på ting som ligger rundt om kring uten av vi vet at de ligger der. Det beste er i alle fall å forsikre dyrene sine uansett om det er utekatter eller innekatter. Det at de er innekatter vil ikke si at de ikke kan skade seg eller spise noe som kan være farlig. Hvis da ulykken er ute, vil en slik operasjon bli så dyr at man vanligvis ikke vil ha råd til det uten forsikring. (I alle fall ikke hvis man er student, da har man knapt råd til det selv med forsikring..) Uten forsikring hadde i alle fall ikke vi hatt noen mulighet til å betalt for de omfattende operasjonen.





































